Hopp til innhold

Frederik Heidmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederik Heidmann
Frederik Heidmann malt av Matthias Stoltenberg (1851) etter et miniatyrportrett av Jacob Munch.
Født27. juli 1777[1]Rediger på Wikidata
Skogn[1]
Død17. okt. 1850[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Stange[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, amtmann Rediger på Wikidata
MorDorothea Mathea Sommerschield
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden[1]
Sverdordenen[1]
Eidsvollsmann
ValgkretsTrondhjemske dragonkorps
Stortingsrepresentant
1818–20, 1821–23 og 1827–29
ValgkretsNordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827–29)
Amtmann i Hedmark
1821–1849
ForgjengerLauritz Weidemann
EtterfølgerAugust Christian Manthey

Frederik Hartvig Johan Heidmann (1777–1850) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814, stortingsrepresentant i tre perioder fra 1818 til 1829, og Amtmann i Hedmark i 28 år fra 1821 til 1849.[2][3][4][5][6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Peter Heidmann, major ved første trondhjemske infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder (1788–1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder.

I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han fikk graden rittmester i 1814. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron.

I 1814 var han medlem av RiksforsamlingenEidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[2] Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 kjøpte han «amtmannsgården» Kjonerud i Stange fra sin forgjenger Claus Bendeke.[7]

Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[3]

I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Utnevnelsen omtales av historikeren Halvdan Koht som en politisk belønning fra kong Karl Johan.[8] Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar. På grunn av hans innsats er Heidmannsgate i Hamar oppkalt etter ham. Heidmann mottok St. Olavs Orden og Sverdordenen.[2][9]

Han er begravet på Ottestad kirkegård.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 361[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «(no) Frederik Heidmann» i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ a b Frederik Heidmann Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  4. ^ Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. Bind 2. Den Norske Forlagsforening. s. 613. 
  5. ^ Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814–1845. Chr. Schibsted. 1845. s. 74. 
  6. ^ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans seglGrunnloven 17. mai 1814 med morens slektsvåpen
  7. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter – Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  8. ^ Halvdan Koht (1931). «Heidmann, Frederik». Norsk biografisk leksikon. Bind 5. Aschehoug. s. 594–596. 
  9. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361–362, digital utgave
  10. ^ Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Feilberg & Landmarks forl. 1903. s. 374. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]